Tiwidu Tales

Vanins opplevelser, dag 1
Vanin får seg venner

Som vanlig trasker Vanin etter muldyret. Varmen er uutholdelig, men den er heldigvis det for alle andre også. En liten trøst.
Etter å ha kommet frem til nok en ubrukelig liten drittlandsby møter eieren min en merkelig sammensatt gjeng, noe litt utenom det vanlige.
Plutselig blir jeg overlevert til denne merkelige ragtag-gjengen som til og med har en alv med seg. Fysjameg! Det er vistnok mye snakk om penger, og de må betale for muldyret. Jeg var vistnok en gave. Sett slikt …

Den nye gjengen er enda rarere enn jeg først fikk inntrykk av. Hele landsbyen snakker om en gal gal mann som bare dreper folk med et sigert sverd og som snakker om en blodkoker. Men, de kan ikke være så ille, da de binder løs tauene og sier at jeg ikke lenger er en slave, men er en eventyrer sammen med de. Jaja, vi får se hvor lenge det går. Med tauene av er det bare å se seg etter en mulighet for å stikke av!

Første natt blir vi angrepet av et monster som virker som en krysning av en bjørn og en mann. Min nye “eier”/kompanjong tåler ikke mye, men har vistnok kontroll over større krefter og setter fyr på beistet. Sammen med de andre omringer vi monsteret, og takket være heltmodige Vanin greier galmannen å drepe beistet.

Det er slitsomt å være eventyrer. Masse klatring i fjellveggene, og så sloss med en haug kobolder. Mye lettere å plukke med seg gjenglemte ting fra husene til folk. Bare man ikke blir tatt …

View
Vanins opplevelser, dag 2
Tusenbein, blodkokere og andre stygge ting

Etter å ha fått en pust i bakken begynner en av de buebærende folka å rote med noen bøtter. Han ber om assistanse, og jeg hjelper til, (jeg burde visst bedre). Ekle ekle giftige tusenbein prøver å spise oss opp. Det er lenge siden noe har gjort så vondt og sett så uskyldig ut.

Litt senere vil de at vi skal jage etter koboldene ned en trapp. Som forutsett ligger de og venter og hagler javeliner på oss når vi går ned. Magikeren har skjønt greia, og skal være “fakkelbærer” mens han sniker seg rundt midt i gruppa så ingen kan skade han.

Vi blir omringet av illsinte kobolder, Det kommer kobolder fra alle kanter. Det er faaaaarlig det.
Nå ser jeg hvorfor landsbyboerene var redd for gærningen med sverdet. Han skader seg selv mer enn andre. Hugger seg selv i hodet med sverdet, og fortsetter å dælje etter koboldene. Dette er ikke en blivende plass om man ønsker å ha helsa i behold.

Kanskje jeg bør foreslå å dra til landsbyen etter “proviant”. Ingen av de virker spesiellt oppvakte, så kanskje jeg kan snike meg unna.

View

I'm sorry, but we no longer support this web browser. Please upgrade your browser or install Chrome or Firefox to enjoy the full functionality of this site.